Verden opplever i øyeblikket en alvorlig forsyningskrise som også setter spor i Norge og Norden. Krisen er ikke oppstått over natten og har mange årsaker. Som f.eks. logistiske flaskehalsproblemer fra produksjons-Kina grunnet Corona-pandemien, økende fraktpriser, akutt global sjåførmangel, og mangel på lastebiler og trailere. I tillegg kommer forbrukernes endrende kjøpevaner, som har fått e-handelen til å eksplodere. I 2020 handlet 89% av danskene via internett. (DS)1.

Forsyningssituasjonen påvirker mange forskjellige bransjer og især transport- og logistikkbransjen. Forbrukerne merker det også, f.eks. fordi fraktprisene stiger, eller fordi de bestilte varene kommer for sent eller rett og slett ikke kommer frem. Senest har vi bl.a. som konsekvens av BREXIT og endringene i reglene for arbeids-og oppholdstillatelse sett en voldsom akutt mangel på opp til 100.000 lastebilsjøfører i England2. Resultatet er tomme hyller i matbutikkene og en nasjonal forsyningskrise.

Ovenpå dette skal vi både som bedrifter og forbrukere forholde oss aktivt til klimakrisen, som vi alle er med å sette et negativt avtrykk på. CO2 nivået kan kun reduseres og klimamålene kun nås hvis vi endrer vaner og tenkere innovativt. Og der nå det skal handles; ikke om fem, 10 eller 20 år. Regningen kommer vi alle til å betale i form av flere CO2 avgifter. Det er f.eks. allerede store økninger i CO2-avgift for den tunge transporten.

Kan man gjøre noe med alt på én gang?
De nevnte forsynings-og kapasitetsutfordringer er nasjonale, regionale og globale. Basalt sett handler det om, at det etterspørres mer gods og flere varer enn det er mulig å frakte frem til mottakerne. Zoomer vi inn til Danmark ser vi den samme utfordringen, enda selv om antallet på de danske motorveiene har økt med 26% på bare 10 år3.

Situasjonen er kompleks og kan ikke løses med et tastetrykk, fordi s mange faktorer spiller inn.

Men det er én faktor som VIL ha en positiv effekt på alle problemstillingene. Og det er optimering av gods og fraktkapasitet, som er mulig uten de store investeringene, eller for den saks skyld uten store endringer i håndtering av forsyningskjedene.

Fyll opp lastebilene bedre
Zoomer vi inn på den tunge veitransporten igjen- f.eks. i Danmark- kan vi se at lastebilene ikke er fylt nok opp. Nå er fyllingsgraden kun 56%, og det er en forbedring siden 2008 da tallet var 38%(ITD). Det kan det være gode forklaringer til, hvorfor vi ikke kan fylle alle lastebilene til bristepunktet, men det er langt mer å hente. Og vi kan fordele visse godstyper (pall/stykkgods) annerledes, akkurat som vi kan planlegge, pakke, og stable godset bedre og høyere. Gjør vi det, kommer vi mer av den tomme luften til livs, og får mer gods med hver lastebil.

Når lastebilene og kapasiteten optimeres, kan vi klare oss med færre lastebiler (= mindre investeringer), færre sjåfører (=avhjelpe sjåførmangel), og samtidig oppnå et redusert miljø- og CO2-avtrykk. I gjennomsnitt oppnår SpaceInvaders kunder en reduksjon på minimum 15%-på både kostnader og CO2/NOx. Med optimering og dobbeltstabling av pallegods er det en direkte korrelasjon mellom de økonomiske og klimamessige gevinstene.

Alene kan ikke kapasitetsoptimering hjelpe en presset sektor med å spare plass, penger og CO2, men optimeringen hjelper samtidig noen av de utfordringene som forsyningssektoren- og dermed oss alle-opplever i disse tider.

Hos SpaceInvader tilbyr vi en enkel og innovativ løsning som optimerer kapasiteten i deres forsyningskjede. En av våre kunder PostNord Logistics, sparer allerede hver 8. lastebil og både Bring/Posten Norge, ASKO, Solar, Velux og andre er i full gang med å hente det samme eller flere gevinster.